Gutta i bakrommet

For at Skeid skal kunne true motstanderens bakrom på banen, er de avhengig av at gutta på bakrommet legger alt til rette. Der finner vi Jim, Rolf-Erik og Jan.

Tekst: Mats Schjølberg Ulshagen
Foto: Erik Thallaug

Klubbånden i Skeid har aldri vært drevet fram av store penger. Klubben har et budsjett som ikke er i nærheten av de store i OBOS-ligaen, og er avhengige av dugnadsånd og frivillighet for å klubbdriften til å gå rundt. Heldigvis er Skeid en klubb som er tuftet på tradisjon og historie, og det er mange som er villige til å yte det lille ekstra for å få det til å gå rundt med en nøktern økonomi. Tre av dem er Jim og Jan, gutta som sørger for at utstyret er på plass, draktene vasket, reisene tilrettelagt og maten blir servert. Og som tar vare på Skeid-gutta enten de har behov for en trøst eller trenger å bli jekket ned. 

– Skeid er dønn avhengige av oss, ellers henger det ikke i hop, forteller Jim Syvertsen.

63-åringen kom til Skeid etter å ha mistet jobben i 2008.

– Skeid har alltid vært laget mitt, og da jeg fikk muligheten til å hjelpe til her var det ikke noen tvil, forklarer han.

Lang fartstid

Sammen med Rolf-Erik Hansen og Jan Erik Hansen utgjør Jim materialforvaltertrioen som sørger for å legge alt til rette for spillerne enten det er trening, hjemmekamp eller bortetur.

– Jan er her hver morgen og vasker tøy, og så deler Rolf og jeg på treningene. På hjemmekampene er vi alle tre i sving, mens på bortetur er vi to, forsetter Jim. 

– Jeg tror nok ingen helt skjønner hvor mye som ligger bak for at en klubb skal fungere, sier Rolf.

Han er den av gutta med lengst fartstid i klubben, o

g forteller at han allerede i 1980 begynte som materialforvalter for smågutt, gutt og juniorlagene.

– Så jobbet jeg med A-laget fra 2007-2009, før jeg var borte i to år. Så kom jeg tilbake i 2011, og har vært her siden, forteller han.

Spesielt interesserte

Sistemann er ferskingen i gjengen, og forteller at han ble hentet inn på teamet i desember.

– Vi er alle med i eldregruppa til Skeid, og gjennom den fikk jeg spørsmål om jeg kunne hjelpe til på grunn av sykdom, sier han.

Sammen deler de på oppgavene, og forsøker å sørge for at det også blir en og annen sjelden fridag.

– Vi prøver å få til at vi kan gi hverandre en frihelg innimellom, for familie og andre ting som vi ikke får alltid får tid til. Dette er jo en jobb for spesielt interessert, smiler Jan.

– Man bør nok helst være pensjonist eller uføretrygdet for å kunne holde på med dette, legger Jim til. 

Må holde plassen

Gutta er lidenskapelig opptatt av Skeid, og har selvsagt noen meninger om årets sesong.

– Vi har absolutt ikke blitt utspilt. Det er omtrent det samme laget som vi rykka opp med i fjor. Målet er å berge plassen, sier Jim.

– Greier vi det er det en bragd, legger Rolf til.

– Vi konkurrerer mot klubber som har tre – fire ganger så store budsjetter. Jeg tror ikke vi tåler et nedrykk, sier Jim.

– Nei enig, da tror jeg det blir vanskelig å rykke opp igjen, legger Rolf til.

Andrelaget

Gutta forteller at arbeidsmengden har vært mye større i år enn i fjor, nesten i overkant av hva tre mann kan ta på seg.

– Det er ikke å legge skjul på at det har vært mye det siste halvåret. Jeg bor på Nesodden, som jo er et godt stykke unna, så jeg tar ett år av gangen, forteller Jim.

– Neste år kan det jo faktisk bli enda mer jobb, for andrelaget kan komme til å rykke opp, legger Rolf til.

– Kommer de opp i tredje divisjon blir det mye mer reisevirksomhet. Da må de nok få tak i flere folk, avslutter Jim.